Frihet, Likhet, Brorskap

Det franske samfunnet før revolusjonen var delt i tre stender: Geistligheten, Adelen og Tredjestanden, som bestod av borgere, kjøpmenn, bønder, arbeidere og håndverkere. Tredjestanden var den største delen av befolkningen, men samtidig den med minst rettigheter.
Samfunnet hadde ingen sosial mobilitet. Var du født bonde, ble du bonde.

Det var umulig og bli kjøpmann hvis du var født arbeider.
Den franske revolusjonen hadde enorm innvirkning på europeisk politiske kart, men også samfunnshold og tenkemåter. Men hvorfor ble det revolusjon?
Med opplysningstiden kom nye idealer. Mindre bibel og mer kunnskap.
Demokratiet og enkelt mennesket ble veldig viktig.

Frankrike slet med alvorlige økonomiske problemer. Myndighetene lånte masse penger fra bankene fordi store inntekter gikk tapt siden geistligheten og adelen betalte lite skatt. Det var bondefolket og arbeiderne som betalte mest skatt.
I årene før revolusjonen kunne ikke myndighetene presse skatten til de som allerede betalte opp, så de privilegerte måtte tvinges til å betale mer. I 1786 mistet internasjonale bankkretser tilliten til den franske økonomien og stengte pengekassa.
Den 5. mai 1789, innkalte Kong Ludvig XVI til et møte mellom frankrikes tre stender for å demme opp det økonomiske kaoset. Mange regner dette for å være revolusjonens fødsel. Men ikke før den 17. juni, samme år, kom den første revolusjonære handlingen. Tredjestanden fattet et vedtak om å gjøre generalstanden om til en nasjonalforsamling som skulle representere hele det suverene folk. Dette var begynnelsen på slutten for kongsmakten Frankrike.

Bastillens fall

Kongen satte inn sine tropper i et kuppforsøk mot nasjonalforsamlingen. Dette førte til frivillig væpnet motstand i tredjestanden. De lagde opprør og angrep Bastillen, den var en gammel borg som ble brukt til fengsel for folk uten dom. Dette var et tegn på urettferdighet i Frankrike. De skjøt på Bastillen og kuttet kjettingene til broen over vollgraven. Vaktene i fengselet reagerte først med å åpne ild mot folket, men gav opp og viste det hvite flagget. Da stormet folkemassen borgen, og drepte fengselsvaktene. Festningens siste kommandant, Bernard René de Launay, ble halshugget og hodet ble satt på en stokk og båret rundt i byen. Alle fangene i Bastillen ble sluppet løs og borgen ble lagt i grus. Etter Bastillens fall spredte revolusjonen seg ut i landet og bøndene angrep godsene til adelsmenn. De ble drept eller rømte. Tricoloren ble frankrikets flagg.