Den industrielle revolusjon

Den industrielle revolusjonen markerte starten på moderne tid. Tidligere hadde alt blitt laget med muskelkraft. Men i England fra midten av 1700-tallet, kom maskinene. Det forandret hvordan menneskene levde.

- Spinning Jenny
En av de første oppfinnelsene var Spinning Jenny. Det var en vevemaskin som kunne produsere mer, enda fortere. Den var starten på maskinene. Først var de små og man kunne ha de i hjemmene, men for å lage dem enda mer effektive ble de enda større. Tilslutt hadde ikke folk plass på eiendommene sine, så maskinene ble flyttet til fabrikker, hvor de ble drevet av vannkraft.
















På den tiden fikk England en stor befolkningsvekst fra 10 til 42 millioner. Flere giftet seg og det var mer og billigere mat. Det var også færre epidemier og kriger.
Jordbruket forandret seg mye. Man dyrket i større områder og begynte med vekselsbruk, hvor man byttet på hva man dyrket fra år til år. Da ble jorda mer fruktbar. Dyreholdet ble også mer effektivisert og man fikk mer melk og kjøtt. Maskinene førte til at det ble mindre bruk for arbeidskraft på landet, og fler og fler flyttet til byene for å jobbe på fabrikkene. Mennesket ble for første gang avhengig av klokka. Arbeiderne måtte på jobb til bestemte tider og hvis noen var sene kunne de miste jobben. Skjedde det, var det ingen pensjon eller trygd. Fabrikkene hadde ikke noe ansvar. Etterhvert ble Fattigkassa opprettet. Det hjalp de aller fattigste med klær og mat. Vanlige arbeidsdager var på 12-14 timer, med dårlig lys. Så det skjedde mange ulykker. Etterhvert ble arbeiderne ble lei av fabrikkenes mangel på ansvar og rettigheter, og de begynte å samle seg. I 1824 ble fagforeninger lovlig.
Kvinner var ettertraktet arbeidskraft fordi de var mye billigere enn menn. Så mange flyttet inn til byene. Barnearbeid var også populært. De jobbet på spinnemaskiner og i kullgruver. Barn i 7-8 år jobbet 12 timer 100 meter under jorda uten lys. Gruvegangene var for trange for voksne og falt ofte sammen. Mange barn mistet livet til gruvedriften.
I 1842 kom det en lov som forbød kvinner og barn under 10 år å jobbe i gruvene. I byene var det ikke plass til alle og det hendte ofte at familier med 5-6 barn bodde på ett til to rom. Og ikke før i 1850 ble det vanlig med toaletter i husene. Tidligere hadde folk bare gått ut på gatene. Det var lite kunnskap om hygiene og ernæring, og man visste ikke at håndvask hjalp mot sykdommer. Luften i byene var veldig forurenset pga røyken og kullet fra fabrikkene. For mange var overgangen fra landsbygda til byen veldig problematisk.

Norge får grunnlov

På slutten av 1700-tallet vokste Norges utenrikshandel. De solgte trelast til Storbritannia og jern til Danmark. Men Norges bønder klarte ikke å dyrke nok korn, så det måtte de importere fra Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark siden 1380. Det var bare de som bodde i byen som fikk drive handel. Sammen med godseierene utgjorde de overklassen. Tjenestefolk, arbeidere og folk uten eiendom var underklassen. Den danske kongen styrte Norge fra København. Han sendte futer, soremskrivere,, amtmenn, biskoper, prester, tollere & offiserer for å kontrollere Norge. Etter den franske revolusjonen var nesten hele Europa i krig med hverandre unntatt Norge-Danmark, som hadde vært nøytrale. Jern og trelast var populært, noe som betydde økonomiske oppgangstider for Norge-Danmark. Mange nordmenn mente at Danmark hadde for stor makt i unionen. De mente at Norge burde få sitt eget universitet og sin egen bank. Da ble "det norske selskap" dannet av norske studenter i Danmark. Norge var et jordbrukssamfunn og bonden ble et nasjonalsymbol. Den største motstanden mot Danmark var blant trelasthandlere på sør & øst-landet. På starten av 1800-tallet var den dansk-norske flåten Europas nest største. Bare slott av Storbritannia, dette bekymret Storbritannia. De var redde for at Norge & Danmark skulle alliere seg med Napoleon, så de kom med et uventet angrep på København i 1807.














Da gav Norge & Danmark fra seg nesten hele flåten sin for å få fred. Etter det allierte de seg med Napoleon. Da stanset Storbritannia tømmerhandelen med Norge og satte opp handelsblokader rundt landet. Norge fikk verken kjøpt eller solgt noe. Ikke engang korn som Norges befolkning var avhengig av. Mange nordmenn bevæpnet båtene sine og drev sjørøveri mot engelskmennene. Fra 1806 til 1814 satt ca. 3000 norske sjømenn i engelsk fangenskap. Norge ble, uten å ville det selv, trekk for alvor med i krigen i Europa. I mars 1808 erklærte den dansk-norske kongen krig mot Sverige. Nå hadde Norge krig på alle kanter. Storbritannia langs kysten og Sverige ved landegrensen. Men få vanlige nordmenn, svensker og dansker ønsket krig, men måtte fordi kongen sa det. Norge begynte å merke handelsblokaden. De slet med sult og sykdom. De verste kampene mot Sverige var i Halden-området. Menn nordmennene klarte å holde dem unna og tilslutt trakk svenskene seg tilbake. Da ble sult og handelsblokaden hovedfokus for nordmennene. Det var verst på øst-landet hvor mange døde av sult. Det var mangel på korn, så de måtte lage brød av bark. Noen år senere kom det flere svenske agenter til Norge for å snakke om en ny union, uten Danmark. De pratet med greve Hermann Wedel Jarlsberg som håpet på å få handelen med Storbritannia åpnet og økt selvstyre. Da skjønte kong Fredrik VI i Danmark at han måtte gjøre noe for å ikke miste Norge. Han forhandlet frem en handelsavtale med Storbritannia som sa at Norge kunne importere korn fra Danmark. Da fikk Norge et lite pusterom i all elendigheten.
I 1812 opphørte handelsavtalen med Storbritannia. Svenskene ble med i krigen mot Napoleon på en betingelse, at de fikk Norge i krigsbytte. Den høsten slo kornhøsten feil igjen og Norge slet med hungersnød. Mange bønder væpnet seg og plyndret kornlagre. I mai 1813 ble den danske prinsen Kristian Fredrik sendt til Norge for og å være skattholder. Han skulle passe på at kornforsyningene økte og at Norge ikke gikk ut av unionen med Danmark.

I 1813 slo prinsen av Sverige, Karl Johan, Napoleon i et stort slag ved Leipzig. De allierte hadde lovt at de skulle få Norge som krigsbytte. Fredrik VI skjønte at Sverige hadde overtaket og skrev i Kiel, 14 januar 1814, at han gav Norge til Sverige. Den avtalen het Kielfreden. Unionen var nå mellom Norge og Sverige. Mange i Norge var imot den avtalen og norske soldater sto igjen ved grensen til Sverige. Kristian Fredrik samlet 21 ledende menn fra Norge på Eidsvoll for å forberede et opprør mot Kielfreden. 10 april 1814 møttes 112 utsendinger fra over alt i Norge på Eidsvoll for å skrive en grunnlov. Det var 57 embetsmenn, 37 bønder og 18 bedriftseiere. Mange av representantene kjente godt til ideene fra den franske revolusjonen. Alle var enige om 2 ting: folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. De vedtok også trykke- og talefrihet. Det tok dem en måned å skrive grunnloven. Det var mye de var uenig om. Samlingen delte seg i 2; selvstendighetspartiet som ville ha egen konge og være uavhengig og unionspartiet som ville være i union med Sverige. Det var bare menn over 25 år med eiendom som fikk lov til og stemme. Selvstendighetspartiet vant alle de viktige avstemningene og 17.mai samme år ble grunnloven undertegnet. Kristian Fredrik ble valgt til konge og Norge var selvstendig for første gang på 434 år.














Men gleden varte ikke lenge. I juni 1814 kom tyske og engelske diplomater til Norge. De sa at Sverige hadde rett på Norge siden Napoleon var slått. De krevet at betingelsene fra Kielfreden ble gjennomført. Kristian Fredrik sa at han var folkevalgt og bare stortinget kunne avsette han. Det likte Karl Johan dårlig og erklærte krig mot Norge 26 juli 1814. Han hadde bygget opp en stor hær og Kristian Fredrik trakk styrkene sine tilbake. Greve Herman Wedel Jarlsberg hadde hemmelige møter med Sverige hvor han forhandlet frem en union. Stortinget avsatte Kristian Fredrik og Karl XIII ble Norges nye konge. Unionen mellom Sverige og Norge varte fra 1814 til 1905.

Napoleon Bonapartè

Napoleon ble født 15. august 1769. Som 15-åring ble Napoleon sendt til en hærskole i Paris, utdannelsen skulle ta 3år men han greide den på 1år fordi han var smart. Som 16-åring ble han utnevnet til løytnant, P.g.a venner som Robespierre ble han fort offiser over revolusjonshæren. Britene og Franskmennene var fiender, i 1793 jagde Napoleon Britene ut fra Toulouse. I 1997 forhindret Napoleon Østerrike i og ta over fransk område, i 1799 tok han kontroll over Egypt og gjorde det vanskeligere for Britene og komme til India. I 1799 gjorde Napoleon et statskupp og kastet alle ut av kontorene sine, han opprettet et konsulat og utnevnte seg selv til første konsluent. Men var ikke helt urettferdig han holdt et folkevalg og Napoleon fikk flest stemmer. Han utnevnte alle embetsmennene selv som kalles reaksjonært. Han oppretter et hemmelig politi, og innfører streng sensur. Men selv om Napoleon utnevnte alle embetsmennene selv så greide Napoleon og gjennomføre mye av intensjonene ved revolusjonen. Lover som fungerte(Code Civil). Det ble like rettigeter for menn men ikke kvinner, og fikset økonomien alle måtte like mye skatt. Offentligestillinger ble bestemt etter dyktighet ikke arv. Napoleon ville gjøre Europa til marked for franske varer det likte ikke britene så de erklærte krig mot Frankrike i 1803, starten på napoleonskrigene. Napoleon gikk rundt i hærene og motiverte soldater, han hadde små avdelinger som pakket lite så de kunne raskere enn fienden, de plyndret mat og gjenstander fra små landsbyer.




I 1804 utropte han seg til keiser under Napoleon I. 1805 dannet Russland, Østerrike & Storbritannia en allianse. Samme år tapte Napoleon slaget ved Trafalgar, mot Lord Nelson og britene. Da gav han opp ambisjonen om å erobre Storbritannia. Men han satte opp en handelsblokade. I 1808 byttet Russland side. De allierte seg med Frankrike. Østerrike ble også med senere. Napoleon forlangte at Norge & Danmark også skulle alliere seg med Frankrike, men de var ikke sikre på hva de egentlig ville. Men så gikk britene til angrep på København. Da ble valget deres lettere.
Napoleon var inspirert av opplysningstiden. Han hadde mange ideer som han videreførte i Frankrike. Målet med krigene var å spre ideene enda lenger.
Fra 1809-1811 kontrollerte han de fleste land i Europa, unntatt Storbritannia. Men etterhvert ble Europa mer og mer lei av Napoleon. De var missfornøyd med alle plyndringene og krigene, og nasjonalismen vokste frem. I 1810 trakk Russland seg fra alliansen med Frankrike og tok opp igjen handelen med britene. Da ble Napoleon ikke akkurat fornøyd. Han samlet den største hæren sin noen sinne, på ca. 700 000 mann. September 1812 begynte han på sitt skjebnesvangre felttog mot Russland. Han regnet med en kort krig, men Russland kom med en overraskende taktikk. De brukte brentejords taktikken. Da brant de alle landsbyer etter seg hvor enn de gikk. Det førte til at Napoleon sin hær ikke hadde mat og ly. Da han kom frem til Moskva var det vinter. Han valgte å trekke seg tilbake, fordi det var for kaldt for soldatene som bare hadde sommeruniformer. I løpet av krigen døde ca. 400 000 mann av sult, kulde & kamp. 100 000 ble tatt til fange og bare 10 000 returnerte til Frankrike.
Det var stor enighet i Europa om at Napoleon måtte fjernes. De allierte seg mot Frankrike, og 4. april 1814 ble Ludvig XVIII innsatt som konge i Frankrike av resten av Europa. Napoleon ble tatt til fange og forvist til øya Elba. Men Frankrike var ikke glade for å få en konge. De protesterte og ryktene spredte seg til Napoleon.
I mars 1815 gjorde han et kuppforsøk på Frankrike. I Cannes møtte han på franske soldater. I stedet for å fange han sluttet de seg til han. Spesielt bøndene, som var redde for at konge skulle stoppe endringene som hadde kommet med revolusjonen, ville ha Napoleon tilbake. Ludvig XVIII ble redd for sin sikkerhet og rømte landet. Napoleon samler nye tropper for å angripe Belgia. Han var redd for at de skulle angripe Frankrike. Slaget sto ved Waterloo og Napoleon var 100% sikker på seier.
Men Hertugen av Wellington gjennomskuet taktikken hans. Han ble fanget og sendt til øya St. Helena i sør-Atlanterhavet.
Der døde han ensom 15. mai 1821.

Krig i Europa

Alle kongene i Europa fryktet revolusjonen. 17 august 1791 truet Østrrike med krig mot Frankrike, og Frankrike gjorde seg klare til krig. Et halvt år senere erklærte de krig mot Østerrike. Snart var Frankrike i krig med alle land i Europa. Men Frankrike lå ikke på latsiden. De var i krig og hadde revolusjon på samme tid. I september 1972 ble Frankrike en republikk.
Ludvig XVI ble henrettet 21 Juni 1793 etter 2 avstemninger. Begge gangene var det en en stemme overtall på at han skulle havne under giljotinen. I april 1793 ble velferdskomitèen opprettet, siden de mente at nasjonalforsamlingen ikke var revolusjonernde nok. Velferdskomitèen slo hardt ned på alle som var imot revolusjonen. Fra 1793 til 1795 henrettet velferdskomitèen ca 20.000 mennesker. Etterhvert ble folk lei av alle henrettelsene og til slutt ble RobesPierre arrestert og halshugget. Etter at Robes Pierre ble drept var det noen rolige år i Frankrike. Krigen med Spania og Prøysen ble avsluttet, men de var fortsatt i krig med England.
Hvem skule styre landet nå?
Det ble en diskusjon mellom de som ville ha konge og de revolusjonære.

Monarki eller Republikk?

I 1789 hadde Frankrike ingen politiske partier. Men etter som årene gikk begynte de å vokse frem. Folket ble delt i to; de som ville ha kongen, som ble til Høyre siden og de som ville avskaffe kongemakten, som ble Venstre siden.
Hvert parti fikk egne klubber og aviser.
En kjent venstre-klubb var Jacobinèrklubben. En viktig mann derfra var Maximilien RobesPierre.

Etter at nasjonalforsamlingen kom og bestemte at kirken skulle lønnes av staten, mistet kirken mye av sin makt. Tidligere hadde den vært rik og innflytelsesrik, men folket mente nå at kirken skulle betale "skatt". Alle eiendommene ble konfiskert, og staten tok fullstendig kontroll over kirken.

I 1791 ble Kongen, Ludvig XVI, og Marie Antoinette tatt på vei ut av Paris i en drosjevogn. De var i forkledning og det ble sett på som et rømningsforsøk. Kongen påsto at de ikke prøvde å rømme, men han ble ikke trodd. De ble satt i varetekt i Paris. Folk så på dem som svikere og illojale mot Frankrike.
Det gikk også et rykte om at Marie Antoinette hadde sendt et brev til broren sin, Keiseren av Østerriket, om hjelp til å knuse revolusjonen.

Kvinner under revolusjonen

Under revolusjonen var det lite mat. Det var stor brødmangel og i gatene hørtes tusenvis av kvinner som ropte etter brød.
5. oktober 1789 samlet det seg ca 20 000 kvinner i et protesttog som protesterte mot brødprisene. De gikk fra Paris til Versailles.
Det var alt fra arbeidere til tjenestepiker til prostituerte.
Til og med noen menn hadde kledd seg ut som kvinner fordi de trodde at nasjonalgarden ikke ville skyte på kvinner.
Men da de kom frem til Versailles fikk de ingen sympati.
Til og med Marie Antoinette kom ut på verandaen og ropte til dem:
" Hvis dere ikke har brød, hvorfor spiser dere ikke bare kaker?"
Da klikket det for folkemassen. De stormet slottet og jaget Marie Antoinette og kongen gjennom saler og hemmelige ganger.
Til slutt fikk opprørerne tak i kongefamilien og tok dem med tilbake til Paris.
Der ble de satt i en husarrest-aktig tilværelse på et slott.

Frihet, Likhet, Brorskap

Det franske samfunnet før revolusjonen var delt i tre stender: Geistligheten, Adelen og Tredjestanden, som bestod av borgere, kjøpmenn, bønder, arbeidere og håndverkere. Tredjestanden var den største delen av befolkningen, men samtidig den med minst rettigheter.
Samfunnet hadde ingen sosial mobilitet. Var du født bonde, ble du bonde.

Det var umulig og bli kjøpmann hvis du var født arbeider.
Den franske revolusjonen hadde enorm innvirkning på europeisk politiske kart, men også samfunnshold og tenkemåter. Men hvorfor ble det revolusjon?
Med opplysningstiden kom nye idealer. Mindre bibel og mer kunnskap.
Demokratiet og enkelt mennesket ble veldig viktig.

Frankrike slet med alvorlige økonomiske problemer. Myndighetene lånte masse penger fra bankene fordi store inntekter gikk tapt siden geistligheten og adelen betalte lite skatt. Det var bondefolket og arbeiderne som betalte mest skatt.
I årene før revolusjonen kunne ikke myndighetene presse skatten til de som allerede betalte opp, så de privilegerte måtte tvinges til å betale mer. I 1786 mistet internasjonale bankkretser tilliten til den franske økonomien og stengte pengekassa.
Den 5. mai 1789, innkalte Kong Ludvig XVI til et møte mellom frankrikes tre stender for å demme opp det økonomiske kaoset. Mange regner dette for å være revolusjonens fødsel. Men ikke før den 17. juni, samme år, kom den første revolusjonære handlingen. Tredjestanden fattet et vedtak om å gjøre generalstanden om til en nasjonalforsamling som skulle representere hele det suverene folk. Dette var begynnelsen på slutten for kongsmakten Frankrike.

Bastillens fall

Kongen satte inn sine tropper i et kuppforsøk mot nasjonalforsamlingen. Dette førte til frivillig væpnet motstand i tredjestanden. De lagde opprør og angrep Bastillen, den var en gammel borg som ble brukt til fengsel for folk uten dom. Dette var et tegn på urettferdighet i Frankrike. De skjøt på Bastillen og kuttet kjettingene til broen over vollgraven. Vaktene i fengselet reagerte først med å åpne ild mot folket, men gav opp og viste det hvite flagget. Da stormet folkemassen borgen, og drepte fengselsvaktene. Festningens siste kommandant, Bernard René de Launay, ble halshugget og hodet ble satt på en stokk og båret rundt i byen. Alle fangene i Bastillen ble sluppet løs og borgen ble lagt i grus. Etter Bastillens fall spredte revolusjonen seg ut i landet og bøndene angrep godsene til adelsmenn. De ble drept eller rømte. Tricoloren ble frankrikets flagg.