Revolusjonen i 1848

Borgerskapet bestod av fabrikkeiere, handelsmenn, banksjefer og advokater.
Tyske Karl Marx var sønn av borgerskapet og ble tidlig opprørt av undertrykkelsen i samfunnet. Han mente at man skulle ha et sosialistisk samfunn uten klasseskiller og med stemmerett for alle. Karl Marx utviklet marxismen sammen med Friederich Engels. De mente at underklassen måtte gjøre opprør mot borgerskapet.

I Paris 1830 gjorde arbeiderne opprør mot kongen og regjeringen som ville oppheve pressefriheten. Det var kamper i Paris' gater i 3 dager. Kongen og regjeringen ble avsatt og Ludvig Filip ble ny konge. Etter opprørene hadde borgerskapet fortsatt størst innflytelse i samfunnet og bare de rikeste hadde stemmerett.
Fra 1846 til 1847 var det dårlig kornhøst og Frankrike hadde økonomisk krise. Regjeringen opprettet nasjonalverksteder for at folk skulle ha et sted å jobbe. Kongen og statsministeren Franois Guizot nektet utvidet stemmerett og var derfor veldig upopulære. I februar 1848 var det igjen gatekamper i Paris. Arbeiderne fra nasjonalverkstedene satte opp barrikader i gatene og nasjonalgarden fikk ordre om å roe ned folkemassene. Men de hadde ikke noe lyst til å kjempe så de fulgte ikke ordren. Kongen og regjeringen ble avsatt, men den fattige arbeiderklasen fikk ikke innfridd kravene sine. 15 juni samme år, stormet de regjerings salen og kastet ut alle representantene. Det var klassekrig i Paris' gater og 10 000 døde. Mange arbeidere ble sendt til straffekolonier for å jobbe.

Etter opprørene bestemte en grunnlovgivende forsamling at Frankrike skulle være en republikk og Ludvig Napoleon ble utnevnt til president. Revolusjonen spredte seg rundt i Europa og mange av de store byene hadde opprør og barrikader. Men de fleste stedene klarte man å holde opprørerne tilbake.