Nasjonalismen Vokser Frem

Nasjonalisme handler om å dyrke og verne omen nasjons språk og kultur. Spesielt i de tyske områdene vokste nasjonalismen. Tyskland besto av små stater og kongedømmer. Nasjonale fellesskapet bygget på felles språk, kultur og skikker. Når det gjaldt grenser til statene og kongedømmene ble de bestemt etter hva kongene og fyrstene ville ikke hva folket ville.


I 1851 gjorde Ludvig Napoleon et statskupp og utnevnte seg selv til keiser. Misnøyen steg blant folket, Ludvig startet en massakre i Paris for og vise styrke og fjerne folk som ville starte en ny revolusjon. Han kalte seg selv Napoleon III.







Preussen blir mektig
Preussen var en tysk stat hvor Krupp hadde startet med våpenproduksjon. Siemens&Halske produserte telegrafer og produkter basert på elektrisitet. Preussen ble sett som en ganske svak stat militærmessig av andre land. Otto Van Bismarck blir innsatt som statsminister av kong Vilhelm for og gjennomføre en hærreform. Preussen begynner og bli mektigere både i teknologi og hærstørelse, England hadde et forsprang både hærmessig og teknologi. Preussen begynte og ta igjen Englands forsprang siden de bygget jernbaner rundt i Europa. Otto Von Bismarck ville samle alle statene og gjøre det om til et land med Preussen i midten. Tyskland erklærte krig mot Danmark etter at den danske kongen hadde gjort en bestemmelse i staten Slesvig&Holtstein som brøt en avtale. Preussen vant krigen over Danmark. Napoleon III ble redd for Preussen og mente at de burde bli stoppet, dette likte Otto Van Bismarck for han ville ha en fiende. Otto Van Bismarck begynte og erte Frankrikes keiser i håp om at han kom til og erklære krig mot Preussen noe som Napoleon III gjorde. Otto Van Bismarck sa at alle tyskere sa at de skulle ta den krigserkæringen mot hver eneste tysker. Preussen invaderte Frankrike og tok over Frankrike, for og strø salt i såret så utnevnte han kong Vilhelm til Keiser for et samlet Tyskland i slottet på Marseille. Det var starten på på europeisk nasjonsbygning.

Revolusjonen i 1848

Borgerskapet bestod av fabrikkeiere, handelsmenn, banksjefer og advokater.
Tyske Karl Marx var sønn av borgerskapet og ble tidlig opprørt av undertrykkelsen i samfunnet. Han mente at man skulle ha et sosialistisk samfunn uten klasseskiller og med stemmerett for alle. Karl Marx utviklet marxismen sammen med Friederich Engels. De mente at underklassen måtte gjøre opprør mot borgerskapet.

I Paris 1830 gjorde arbeiderne opprør mot kongen og regjeringen som ville oppheve pressefriheten. Det var kamper i Paris' gater i 3 dager. Kongen og regjeringen ble avsatt og Ludvig Filip ble ny konge. Etter opprørene hadde borgerskapet fortsatt størst innflytelse i samfunnet og bare de rikeste hadde stemmerett.
Fra 1846 til 1847 var det dårlig kornhøst og Frankrike hadde økonomisk krise. Regjeringen opprettet nasjonalverksteder for at folk skulle ha et sted å jobbe. Kongen og statsministeren Franois Guizot nektet utvidet stemmerett og var derfor veldig upopulære. I februar 1848 var det igjen gatekamper i Paris. Arbeiderne fra nasjonalverkstedene satte opp barrikader i gatene og nasjonalgarden fikk ordre om å roe ned folkemassene. Men de hadde ikke noe lyst til å kjempe så de fulgte ikke ordren. Kongen og regjeringen ble avsatt, men den fattige arbeiderklasen fikk ikke innfridd kravene sine. 15 juni samme år, stormet de regjerings salen og kastet ut alle representantene. Det var klassekrig i Paris' gater og 10 000 døde. Mange arbeidere ble sendt til straffekolonier for å jobbe.

Etter opprørene bestemte en grunnlovgivende forsamling at Frankrike skulle være en republikk og Ludvig Napoleon ble utnevnt til president. Revolusjonen spredte seg rundt i Europa og mange av de store byene hadde opprør og barrikader. Men de fleste stedene klarte man å holde opprørerne tilbake.